NCC Betong

I denne utgaven har vi besøkt byggeplassen på Islands Brygge i København, hvor NCC er i gang med å konstruere en fjernvarmetunnel mellom Islands Brygge og Kalvebod Brygge. Når den står ferdig, kan overskuddet fjernvarme sendes mellom Amager og City. 


Tunnellen under Københavns Havn er 320 meter lang og 3 meter i diameter. Den er plassert 25 meter under jorden, og ble utgravd med boremaskinen Gertrud.

For at tunnelen skal kunne bores, og for at håndtverkerne kan jobbe i tunnelen er det blitt laget en stor sjakt i jorden, som går 25 meter ned til enden av tunnelen.

041 150325 NCC Boremaskinen GertrudFoto: SEES Media. Her ses boremaskinen Gertrud i åpningen til sjakten.

Sjakten på Islands Brygge er 14 meter i diameter. Sjakten har blitt laget ved å først  bore 52 hull, som går 25 meter ned, og som har en diameter på 1 meter. Håndtverkerne har boret ét hull av gangen og fylt det med betong, før de har gått videre til det neste.

Beton3 

Da de hadde laget alle 52 hullene og fylt dem med betong én etter én, kunne de fjerne all jorden som var i midten. På den måten fikk de laget sjakten med en diameter på 14 meter. De 52 betongsøylene skiller altså jorden fra sjakten.

052 150325 NCC Boremaskinen Gertrud (1)

Foto: SEES Media. Her ses skakten med de 52 søjler. I bunden ses Gertrud.

Vi har regnet ut at det har blitt brukt 1021,28 \(m^3\) betong til de 52 søylene. Det betyr, at det har blitt brukt 2400 tonn betong til bare den delen av konstruksjonen. Videre skal det også lages en cirka 40 cm tykk betongvegg hele veien rundt i kanten av sjakten, og inngangspartiet til tunnellen er også laget av betong. Det er altså veldig mye arbeid på et slikt projekt.

Slik har vi regnet det ut:

Vi har 52 søyler av betong, hvor alle er 25 meter høye og har en diameter på 1 meter (radius = 0,5 meter). Hver søyle har form som en sylinder, og man kan finne en sylinders volum med formlen \(V_{\mathrm{sylinder}}=h\cdot\pi\cdot r^2\).

Vi regner ut hva volumet av hver søyle er:

\(V_{\mathrm{sylinder}}=25\, \mathrm{m}\cdot\pi\cdot (0,5\,\mathrm{m})^2 = 19,64\,\mathrm{m}^3\)

Så kan vi regne ut hvor mye betong, som går til 52 søyler: 

$$19,64 \,\mathrm{m}^3 \mathrm{pr. \,søyle} \cdot 52 \,\mathrm{søyler}=1021,28 \,\mathrm{m}^3$$

Det er altså blitt brukt 1021,28 \(m^3\) betong til å lage søylene.

Betong har en tetthet på mellom 2,3 og 2,4 tonn pr. \(m^3\). Vi regner med at betongen veier 2,35 tonn pr. \(m^3\). Ut fra denne tettheten kan vi regne massen av  1021,28 \(m^3\) betong ut:

$$2,35\, \mathrm{ tonn\, pr.} m^3 \cdot 1021,28 \,m^3= 2400\, \mathrm{t}$$

Det har derfor gått 2400 tonn for å støpe søylene på sidene av sjakten.

051 150325 NCC Boremaskinen Gertrud

Foto: SEES Media. Nede i den 25 meters dype sjakten

Kilder: 

http://www.hofor.dk/kundeservice/driftsinfo-se-hvor-vi-gar-i-vejen/fjernvarmetunnel/

http://www.ncc.dk/nyheder/cision-page/06d859b8efabb3df/100-ton-tunge-gertrud-baner-vejen-for-k%C3%B8benhavnernes-fjernvarme/

http://www.unicon.dk/default.aspx?m=2&i=205

 

Har du et spørsmål, du vil stille om NCC Betong? Send oss en mail!
Har du en kommentar til innholdet på denne siden? Send oss en mail!